'Draum og dikt, draum og dikt, er det rart at eg elskar dette livet?'

Helge Torvund (2rvund på Twitter) psykolog og ivrig poet har hatt ein draum i natt. 'Etter draumen der den gamle poeten sagde sundt bordet i huset me hadde leigd av elektrikaren nede ved elva, vakna eg og las vakre dikt.'

Jeg har også drømt, men det jeg husker best var at jeg våknet presis 0200 og det var så stille at jeg kunne høre en knappenål falle i bakken. Bortsett fra at en dør ute i gangen knirket. Den gled forsiktig, men faretruende frem og tilbake. Det var som om jeg plutselig befant meg i en gammel skrekkfilm. Setting: helt alene i mørket i et altfor gammelt hus. 

Jeg hadde jo lukket den døren?

SPØKELSE!!! tenkte jeg panikkslagen. Jeg lå og ventet på at døren til rommet mitt skulle bli revet opp av en hvit transparent skikkelse. Akkurat sånn som man ser på 'åndenes makt' @ TvNorge o.l. Eller ser og ser, der ser man vel helst noen som mener å ha sett et spøkelse. 

Det eneste jeg så var at livet mitt gikk i revy der jeg lå og så på måneskinnet utenifra som smøg seg inn de høye vinduene og forbi de tynne gardinene. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg hadde lukket den døren som knirket, og var dønn klar til å ta opp kampen med spøkelset jeg var sikker på skulle vise seg.  

Ingen spøkelse kom.

Til slutt slo rasjonaliteten inn. Nok var nok. Trykte ørepropper i ørene, snudde meg rundt, lukket øynene og tenkte at dette aldri hadde skjedd.

@ Spotfiy The Smiths – Asleep