Leiligheten. Et deilig gufs av fordums tid. Falleferdig, men akkurat sånn jeg ville det skulle være. 2 stuer. 4 rom. Et badekar så dypt som jeg aldri har sett før. Tregulv som knirker. En takhøyde som kan romme verdens høyeste mann * 3. Møbler med sjel. Bøker som alltid har stått i hyllene. Malerier av gamle menn jeg ikke vet hvem er.
Rommet. En 10-15 kvm stor oase. Et øyeblikkelig 'home away from home'. Var redd for at jeg ikke skulle ha speil på rommet. Jeg har speil. Kunne ikke fått det større. Jeg var redd for at jeg ikke fikk høre musikk fra høyttalere på en måned. Jeg har høyttalere. Og TV. 2 senger. Vannkoker. Og balkong. Jeg smiler hver gang jeg ser ut gjennom de åpne balkongdørene. Jeg ser akkurat det jeg ville se.
Og det er helt, helt, helt stille..
Jaja, så tok eventyrlysten overhånd. Fra 26. august til 23. september er jeg å finne i Paris, France. Nærmere bestemt i dette vakre huset i 17. arr, 6. etasje. Et palestinsk steinkast unna Champs-Élysées og Triumfbuen. Et relativt sivilisert område mao. Parc Monceau, en av byens fineste parker fra 1700-tallet, er også ikke altfor langt unna. Jeg har allerede bestemt at vi to skal bli gode venner. Taxisjåføren min lærte meg at Monceau uttales med 'c', og ikke 'k' - noe jeg selvfølgelig gjorde..
Jeg er åpenbart udugelig i fransk. Derfor er det ganske heldig at jeg skal gå på skole og får lære når jeg skal si 'c' og når jeg skal si 'k'. Forhåpentligvis.
Dagens gameplan: gå meg vill i gatene og nyte det.. og kanskje finne ut hvor nærmeste Micky D's er? (Ps. Spøk)
@ Spotify Love – Alone Again Or
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar