Paris har 20 bydeler som kalles 'arrondissement'. Dette gjør at det er lett å orientere seg i byen. Ikke minst er samtlige gater imponerende godt skiltet, både med navn, husnummer og hvilket arr. man befinner seg i. Har du et bra kart så skal du være ganske nedsnødd for å gå deg vill.
Jeg bor i 17., som på kartet ikke ser så veldig sentralt ut. Det blir vel et definisjonsspørsmål hva man mener er sentralt. Man kan jo bruke 1. og kanskje Seinen som et utgangspunkt. Det tar ca en halvtime å komme seg til Seinen og 1./8. fra midt i 17., til beins. Det er ikke så ille. Hjertet i 17. er Triumfbuen og boulevard'ene som strekker seg ut fra den. Den gjennomgående symmetrien i Paris er rett og slett fantastisk.
Jeg har til gode å se McDonald's på hvert gatehjørne og andre ting som minner meg om, æææh, Norge. Det er nok (heldigvis) fordi 17. er stort sett et boligområde. Husene er jevnt over i Haussmann-stilen, som jeg er så glad i. Det er stille og fredelig, tilsynelatende trygt, folk går tur med hunden minding their own business og det er få turister å spotte. Så lenge man holder seg unna Champs-Élysées vel og merke. Et OK område å bo i for en ung norsk pike mao.
Det har plutselig blitt kaldt om kveldene. Det ser ut til at jeg har fått det høstværet jeg lenge har drømt om. Tørre veier, rødgrønne trær, vind og masse løv er en god kombinasjon. Men, jeg er glad jeg slipper å være her når vinteren kommer. Denne store, kjempegamle leiligheten slår sprekker både her og der og de store vinduene er ikke akkurat isolerte. Gleder meg til å sitte hjemme i gode, gamle Norge i oktober og høre regnet piske på vinduene mine, som er hakket bedre isolerte enn de franske.. mens jeg venter på sushi-leveringen min.
Hvorfor lage mat når du kan få andre til å lage den og levere den? Genialt konsept det der. Jeg vurderer å teste leveringsevnen til Sushi Shop (sinnsyk meny) som ligger praktisk talt to hjørner unna..
@ Spotify Ulster Orchestra – Violin Concerto: II
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar