Når hverken amerikaneren eller jeg vet hvordan ovnen funker, sånn at jeg ikke får stekt den frosne quiche'en jeg hadde tenkt å trykke i meg, finnes det heldigvis råd. Er det noe som er KJEMPELETT tilgjengelig i denne byen, og som ikke krever tilberedning eller steking, er det brød, vin og ost som er like godt til frokost, lunch, middag og kvelds.. Tro det eller ei.
Men det kan jo bli litt mye av det gode. Variasjon er en dyd. Derfor ble jeg enda litt bedre kjent med kineserdama på take away'en på andre siden av gata i dag. Man kommer heldigvis langt med 33,34 % fingerspråk, 33,34 % fransk, 33,32 % engelsk. (Håper jeg nettopp imponerte alle som vet jeg ikke kan å regne). Så langt at jeg gikk derfra med massssse mat for nesten ingen penger. 7 euro og 40 cents. 60 NOK. SEES, sa jeg på fransk. À bientôt.
Har rukket å begynne på konsumeringen av kultur. Håper jeg rekker over alt altså. Det er ikke lite å velge i. Mac Mahon (fet musikk på websiden) kino ligger praktisk talt rett ved siden av Triumfbuen. Det er en bitteliten, sjarmerende kino fra 1938 som serverer stort sett amerikanske klassikere, slik jeg har forstått det. Typen som tydeligvis stod for både billettsalg og filmsnurring så ut som en amerikansk filmstjerne himself, med et hår like høyt som James Dean hadde. Vi klarte å kommunisere og jeg fikk en billett til 5 (!) euro til et show som varte vel og lenge; Mr. Smith goes to Washington fra 1939. Cary Grant hang på veggen og jeg satt på rød fløyel.
Og Parc Monceau levde opp til forventningene. Kjærlighet ved første blikk. Han likte heldigvis meg også.
I love Paris.
@ Spotify Oasis – (It's Good) To Be Free
Jeg ikke når vi hadde diskusjonen, men føler denne regne kommentaren var litt rettet mot meg... Jeg ble imponert :)
SvarSlettHåper forresten andelen fransk har gått litt opp i det siste!