Våknet til strålende sol, blå himmel og en stikkende varme. Været har vært litt ustabilt siden jeg kom. Sånn passe varmt, grått med stort sett opphold, men regnskyller har kommet veldig brått på. Ser at høsten har kommet hit, selv om det ikke føles sånn når man trasker gatelangs i shorts til langt på kveld uten å fryse. Trærne har mistet grønnfargen sin og løvet danser rundt føttene. Jeg liker det.
Føler det er viktig å nevne været når man først er i utlandet. Sånn. Ferdig.
Å, som jeg savner hjembyen. Den sinnsyke trafikkstøyen og den vakre arkitekturen. Liar liar. Jeg har ikke hjemlengsel i det hele tatt. Det hadde sef gjort seg med et par kjente ansikter, men pytt. Det er uansett ikke plass til noen andre enn meg selv på balkongen min, som jeg elsker uforbeholdent.
Samboeren min ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om at hun har balkong. Hun har faktisk skalket lukene. Feiler hun noe? Eller er det meg? Det er vel noe med at man setter ekstra pris på det man ikke har. Hun har kanskje denne luksusen back home in Arizona. Eller. Arizona. Paris. Arizona. Paris. Arizona vs Paris.. Enough said?
JEG har i alle fall nyyytt frokostkaffien utendørs, med solfaktor 15 i trynet og et sedvanlig glis om munnen. Picture it.
@ høyttaleren - en av årets høydare så langt Wolf Parade - What did my lover say?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar