onsdag 8. september 2010

Døden > busstur til Tyskland

Onsdag = skolefri. Har derfor godt med tid til å ha dårlig samvittighet. Over at jeg akkurat nå spiser store mengder med pain au chocolat og drikker kaffe - istedenfor å sitte med nesen i haugen med pensumbøker som stirrer på meg. Velvel, alt til sin tid.

Selv om det er skolefri i dag så organiserer skolen en guidet tur i områder hvor turistmassene ikke går. Fett nok, isolert sett. Det med å unngå turister altså. Denne sightseeing-turen skal visst foregå i 3 timer (!) og vi fikk beskjed om at vi måtte spise før vi gikk, fordi guiden kom ikke til å stanse noe sted. I pissregn og vind.

Kan ikke i min villeste fantasi se meg i dette scenarioet. Jeg har aversjon mot å på noen som helst måte delta i en gruppe som blir guidet rundt på noen som helst måte. Legg på litt pissregn og det blir et enda mindre sannsynlig syn. Kan dessverre ikke utelukke at jeg blir småsenil på mine pensjonist-dager og ender opp med å tråkke eksistensielt skjevt ved å melde meg på en av disse bussturene (omg-pic) til Tyskland eller whatnot, sammen med typ 50 andre småsenile pensjonister. Avliv meg, om det skulle skje.

Apropos liv. Og skole. 

Da jeg ruslet inn i klasserommet i går var vi plutselig ikke 5 unge lovende, men 7. Hva er greia med det? Trodde poenget var at når man er en begynner at man begynner når begynnerklassen begynner. Ikke uken etter. 

I alle fall. Vi hadde fått selskap av Ching Chang (eller noe sånt) og Rosa. Vi kjørte en sedvanlig spørsmålsrunde som repetisjon. Hva heter du? Er du gift? Hva gjør du? Hvor er du fra? Evig kjedelig i lengden. 

Jeg hadde studert Ching Chang (eller noe sånt) som satt ved siden av meg, fordi jeg ble instinktivt veldig nysgjerrig på hvor gammel han var. Det var nemlig umulig å si. Han ser sånn ut: asiatisk. Unibrows. Briller. Max like høy som meg, 170. Fryktelig spinkel. Beige bukser og en stripete genser med en liten krage. En 'unnskyld for at jeg er til'-type. -> 'Asian male'.

Da jeg hadde resonnert meg frem til at han måtte være over 20, men under 25, ble det plutselig min tur til å stille et spørsmål. Jeg ble dritivrig for jeg visste nøyaktig hva jeg skulle spørre om og hvem jeg skulle spørre. 

Jeg smeller til og blir skuffet fordi Ching Chang ikke forstod spørsmålet mitt om hvor gammel han var. Men - det var jo samtidig ikke altfor sjokkerende siden han åpenbart var en begynner og ikke hadde begynt da begynnerklassen begynte. 

Han forstår etterhvert, og forsøker å svare. Roter med tallene. Han er innom 20. Jaaaa, tenker jeg. Jeg har rett, rett, rett! Liker jo ikke å ta feil. Men så skjer det en helomvendig.

30?!!!!! HVA? Hodet mitt spinner. Det kan ikke stemme!

Så smeller det.

Fyren er 36 :O

@ Spotify Gossip – 2012

2 kommentarer:

  1. Godt skrevet, elsker bloggen din:)

    SvarSlett
  2. "Jeg har aversjon mot å på noen som helst måte delta i en gruppe som blir guidet rundt på noen som helst måte".
    Hahahahaha:D I agree!
    Ellers må jeg si meg enig i at det er hårreisende at en begynner ikke begynte da begynnerklassen begynte! *ler* :D

    SvarSlett