Lurestillhet & baguetten

Parislivet ble plutselig en anelse rutinemessig, og turistføttene orker ikke gå så langt lenger. Ups. Hvem skulle trodd? Selv om jeg føler jeg har sett mye, har byen likevel mye, mye, mye, mye uutforsket. Jeg er redd for å gå glipp av noe, men det gjelder å ta en pause. Jeg må ikke se og gjøre alt på en gang. Det er så fryktelig trøttende. For det er veldig trøttende å være i en storby.

Paris er likevel fortsatt mye bedre enn London, men det er ikke så stille her lenger. Og jeg forstår hvorfor det har vært så stille. Folk har jo vært på ferie. Pling. Tanken har streifet, men jeg hadde vel håpet at det alltid var slik. I alle fall i min hood. Det var vel egentlig i går det smalt. Vasking av fortau, trafikk i hytt og pine, flyttebiler, menn i dress..

I dag så det ut til at barna hadde sin første skoledag, der de kom tuslende sammen med foreldrene i nye dressbukser m/blazer og skjørt m/cardigan. Ingen rosa bukser eller blinkende sko å se. Alle hadde hver sin store veske som så ut som en liten stresskoffert. Profesjonelle fra dag 1. 

Franskmennene fortsetter å fascinere. Det er ikke sjeldent jeg ser dem komme ut fra bakeriet med en lang baguette, og kun én baguette. Når som helst på dagen. Men hva gjør de med den? Har de den til pynt ved siden av middagen? Dypper de den i suppa? Har de ost på den? Smør? Sparer den til frokosten????

Jeg har 3 uker å finne det ut på..

@ Spotify Pixies – Where Is My Mind?